Fjernundervisningens behov hos barn dekkes av staten

La barna oppfylle behovene for fjernundervisning hos barn
La barna oppfylle behovene for fjernundervisning hos barn

Elektroingeniørkammeret (EMO) oppfordrer den politiske makten til å "møte staten for fjernundervisningsbehov for våre barns fremtid" når ansikt-til-ansikt-utdanning blir suspendert igjen. Retten til utdanning er en konstitusjonell rett. I dag, når det digitale og pedagogiske gapet blant innbyggerne øker, vil denne samtalen fra EMO ikke bare være et pust for våre barn og deres familier som skjærer halsen for utdannelsen, men også for dataindustrien, som gir sysselsetting for tusenvis av mennesker.

Som kjent er det mer enn 18 millioner grunnskole-, ungdoms- og videregående studenter og mer enn 7 millioner universitetsstudenter i vårt land. Koronavirusepidemien tvang ansikt til ansikt å kutte i visse perioder. Det er et faktum at ansikt til ansikt utdanning er risikabelt for både våre studenter og lærere i epidemiperioden. Derfor, spesielt når det gjelder grunnskole- og videregående opplæring, blir barna våre uten utdannelse i denne perioden. Bedømt av uttalelser fra eksperter, bør det tas i betraktning at denne perioden kan være opptil 2 år.

Det er en katastrofe i vårt land når det gjelder fjernundervisning. Maksimalt 48.5 prosent av barna har fast internett hjemme. De fleste av dem har ikke datamaskin eller TV, og Internett-tilgangshastigheten er rundt 8.5-10 Mbps.

Derfor er utdannelsen til barna våre en av sakene som bør håndteres med prioritet.

Nåværende problemer er som følger;

1. I følge uttalelsen fra departementet for nasjonal utdanning i begynnelsen av september er det for øyeblikket bare 1 million interaktiv fjernundervisningskapasitet innen Electronic Information Network (EBA). Selv om man tenker at det er nok for barn å sitte foran skjermen i 3-4 timer, betyr dette tallet at bare 7 barn av 8-1 er heldig. Det er ment å øke dette tallet til 160 millioner innen 2023, med 5 millioner dollar hentet fra Verdensbanken.

2. Internett-infrastrukturen i landet vårt er utilstrekkelig når det gjelder pris, kapasitet og hastighet. En sterk infrastruktur har blitt viktig både for utdannelsen til barna våre, for utviklingen av informasjons- og kommunikasjonssektoren og for vår overlevelse, slik epidemien har vist i dag.

3. Foreldre som jobber hjemmefra har sett treningene nøye for første gang. I den digitale tidsalderen, hvorfor er disse opplæringene statiske i stedet for dynamiske (dvs. interaktive)? Videre har mange eksperter som analyserte Fatih-prosjektet rapportert gjennom årene at innholdet er utilstrekkelig.

4. Enheter som kreves for fjernundervisning er ikke tilgjengelig i de fleste hjem. Spesielt i hjem med 2-3 barn skaper apparatmangel et stort problem.

5. Våre læreres enheter for fjernundervisning mangler også. Ingen apparater har blitt gitt til noen lærer på 7 år.

6. I dag er datamaskiner og Internett nå et "behov" og en "menneskerettighet". Artikkel 22 i vår grunnlov indikerer også retten til kommunikasjon.

Så spør vi;

1- Hvorfor venter vi? I dag, når epidemien lukker samfunnet for hjemmene sine, er det nå behov for interaktiv fjernundervisningskapasitet på 5 millioner eller mer under EBA. Har ikke landet vårt et budsjett på 5 millioner dollar for at barna våre skal øke kapasiteten til 160 millioner i dag? Er ikke barna våre prioritert i stedet for prosjekter med kunde- eller kjøpsgaranti?

2- Hvorfor er internettinfrastrukturen slik? Hvor er regulatoren i sektoren, departementet for transport og infrastruktur og myndigheten for informasjon og kommunikasjonsteknologi (BTK)? Det totale budsjettet på 10 regulerings- og tilsynsstyrer, som tar en andel fra statsbudsjettet, er 2021 milliarder TL, og budsjettet til BTK, som er regulator for sektoren, er 8.43 milliarder TL, som er mer enn summen av de andre 5.9 høyere styrenes budsjetter. I 9-budsjettet var det totale budsjettet til disse 2020 høyere styrene 10 milliarder TL og 7.6 milliarder TL av dette tilhørte BTK. Mens budsjettet til de øverste styrene dekkes av statsbudsjettet, unntatt BTK, er BTK-budsjettet pengene som er tatt fra omsetningen i sektoren og returnert til staten i form av hemmelige skatter, uten å motta en eneste krone fra staten. Mens vårt lands Internett-infrastruktur er så utilstrekkelig, hvor bruker BTK dette enorme budsjettet det trekker fra bransjens investeringsressurser hvert år?

3- Hvorfor har ikke en innholdsstil der barna våre interaktivt kan stille spørsmål og få svar på spørsmål som de ikke forstår, eller umiddelbart se at svaret de gir når fagene behandles, er sant / usant, ikke har blitt gitt de ti årene siden begynnelsen av Fatih-prosjektet? I dag har denne typen innhold fått mye mer betydning. Ikke desto mindre, hvorfor ikke prøve å endre innholdet og ha en dynamisk struktur?

4- I Fatih-prosjektets omfang vil studentene få enheter. Nå ser vi hvor nødvendige disse enhetene er. Hvorfor er ikke de 5 milliarder dollar som er samlet i Universal Service Fund, tildelt studentene våre til å kjøpe datamaskiner?

5- Hvorfor får ikke lærerne våre et apparat? Hvordan vil lærere uten enheter gjøre jobben sin? Siden dette er nødvendig utstyr for jobben, bør de leveres av Kunnskapsdepartementet med en gang. Universal Service Fund har også råd til dette.

6- Hvorfor belastes SCT og moms fra disse enhetene og Internett-tilgang? SCT og moms mottatt fra disse bør tilbakestilles umiddelbart.

Mange organisasjoner lager kampanjer som suspendert nettbrett og suspendert internett. Selv om vi som EMO ser på disse kampanjene som positive skritt, synes det dessverre ikke å være mulig å oppnå ønsket resultat med disse tiltakene som kan skape svært liten kapasitet.

Transport- og infrastrukturdepartementet ekskluderer lastemengden av EBA med 3 operatører (Vodafone, Turkcell og Türk Telekom) til barn som har internett hjemme og tilbyr dette som "gratis internett". Likevel er dette ikke sant. Det er ikke veldig viktig om EBA-kvoten er betalt eller gratis etter at du har betalt og fått Internett. På den annen side er det meningsløst og utilstrekkelig at 500 tusen tabletter distribueres, som å feste et lite plaster på et stort sår.

Å møte barnas datamaskin- og internettbehov er den primære plikten til staten innenfor rammen av Grunnlovens artikkel 42, og sier at "Ingen kan fratas retten til utdanning og opplæring". Nødvendige forholdsregler bør tas umiddelbart og våre barns pedagogiske mangler bør fjernes.

Vær den første til å kommentere

Legg igjen svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.


*