Hva betyr cabotageloven, og hva er dens betydning? Når ble kabotasjeloven håndhevet?

hva er meningen med cabotageloven, hva er betydningen av cabotageloven, når ble cabotageloven vedtatt
hva er meningen med cabotageloven, hva er betydningen av cabotageloven, når ble cabotageloven vedtatt

Cabotage er et privilegium som en stat gir havnene sine når det gjelder maritim handel. Siden bare deres borgere kan ha nytte av dette privilegiet, vil det gi et betydelig bidrag til nasjonaløkonomien, så statene har ty til å innføre et cabotageforbud for utenlandsflaggede skip. Noen internasjonale konvensjoner inneholder også bestemmelser om myndighet til å innføre et forbud mot cabotasje.

Når ble kabotasjeloven håndhevet?

Kabotasjeprivilegiet som det osmanske riket ga utenlandske skip innenfor rammen av kapitulasjonene, ble avskaffet i 1923 med Lausanne-fredsavtalen. Det ble også akseptert 20. april 1926. Cabotageloven trådte i kraft 1. juli 1926. I henhold til denne loven; Å holde kjøretøy kjørt av maskiner, seil og årer i elver, innsjøer, Marmarahavet og sundet, i alle territorialfarvann og i kløfter, havner, bukter og lignende steder i dem; Tyrkiske statsborgere fikk rett til å frakte varer og passasjerer med dem. Også; Det ble uttalt at yrkene som dykking, styring, kaptein, hjulmann, mannskap og lignende yrker kan oppfylles av tyrkiske borgere. Det ble akseptert at utenlandske skip bare kunne frakte mennesker og last mellom tyrkiske havner og fremmede havner.

Hva betyr kabotasjelov, hva er dens betydning?

Cabotage er bokstavelig talt navnet på privilegiene som statene har gitt havnene sine innen maritim handel. Å dra nytte av privilegier bare av sine egne folk gir et stort bidrag til nasjonaløkonomien. Av denne grunn har stater rett til å innføre et forbud mot cabotasje til utenlandske skip.

Det osmanske riket brukte noen cabotasjeprivilegier på utenlandske skip med kapitulasjonene. Disse privilegiene endte i 1923 med Lausanne-fredstraktaten. Cabotageloven trådte i kraft 1. juli 1926.

I henhold til loven; Bare tyrkiske statsborgere har rett til å ha kjøretøy som beveger seg med seil, årer, maskiner og å transportere varer eller passasjerer med disse kjøretøyene, i Marmarahavet og i sundet, innsjøene, i alle territorialfarvann, i alle kløfter, havner, bukter og lignende steder.

Vær den første til å kommentere

Legg igjen svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.


*