Når og når skal meldekortene deles ut? Råd fra Eksperten for Rapportkortdagen

Når og hvor mange målkort vil bli distribuert Råd fra eksperten for målkortdagen
Når og når meldekortene skal deles ut Råd fra sakkyndig for meldedag

Meldingsdagen som studentene har ventet på gjennom hele studieåret er kommet. Mens meldekortene deles ut mellom 09:00 og 10:30 generelt, kan middagsstudenter motta meldekortene sine mellom 11:00 og 12:00. Meldekort kan også fås fra skoledirektoratet av de som ikke går på skolen i dag eller går til en senere time.

På skolene som åpnet i september lever elevene sine siste dager før sommerferien. Elevene får rapportkort for innsatsen gjennom året. Rapporter vil bli gitt 17. juni.

Millioner av studenter over hele landet vil motta rapportkortene sine fredag ​​17. juni 2022. Tidspunktet for utstedelse av meldekort varierer fra skole til skole. Studentene forventes å motta rapportkortene sine innen kl. 13.

Morgenstudenter får vanligvis meldekort mellom 09 og 00, mens elever som regnes som middag får meldekort mellom 10 og 30.

De som ikke går på skolen i dag eller går til en senere time kan få meldekort fra skoledirektoratet.

Råd fra Eksperten for Rapportkortdagen

Spesialistpsykolog Begüm Özkaya uttalte at studenter ikke er de eneste som er ansvarlige for dårlige rapportkort og sa at en feil tilnærming til en student som mottar et dårlig rapport også kan påvirke det fremtidige utdanningslivet negativt.

Spesialistpsykolog Begüm Özkaya ga viktige advarsler til foreldrene til elevene før den kommende rapportperioden.

Özkaya uttalte at rapportkortene studentene mottok ikke bare er en indikator på kurssuksess og sa: «Foreldre bør vite det; Rapportkortet er ikke bare en indikator på suksess eller fiasko til barnet, men også en indikator på hans deltakelse i timene, hans forhold til vennene og lærerne, leksjonene han er interessert i eller ikke, hans holdning til skolen og læring. Slik sett, når barn får et rapportkort, kan det å bare fokusere på notatene hindre oss i å se de andre egenskapene til barnet. Av denne grunn bør rapportkortet ikke kun betraktes som en kurssuksess. Samtidig, selv om karakterene til eleven indikerer suksess i skolen, betyr ikke aspektene som er mislykkede at de ikke kan lykkes på andre områder.

"Ikke krangle foran barnet!"

Özkaya la vekt på at foreldre ikke skulle krangle med elever på grunn av mislykkede rapportkort og sa: «Spesielt noen foreldre skylder på hverandre i stedet for å vurdere årsakene til barnas situasjon. Fedre ser på mødre som lærere hjemme, og mødre ser på fedre som skoleledere. For eksempel; Faren kan klandre moren for ikke å lære barnet en lekse, og moren for ikke å kontrollere barnet nok. I dette tilfellet føler barneskolebarn seg mer skyldig, deprimert, ulykkelig, motvillig til å lære; På den annen side er det mer sannsynlig at barn på videregående møter negative atferdstabeller.

"Det må tas skritt for å løse det"

Spesialistpsykolog Begüm Özkaya uttalte at studenten ikke er den eneste som er ansvarlig for det dårlige meldekortet og sa: "Det bør også være kjent at barnet ikke er den eneste ansvarlige for det dårlige meldekortet, og det er nødvendig å dele dette ansvaret med barnet. Det bør iverksettes tiltak for å finne og løse årsakene til barnets skolesvikt. Disse grunnene; personlige egenskaper, familierelaterte årsaker og skolerelaterte årsaker.

"La foreldrene deres følge denne veien"

Özkaya påpekte at feil reaksjoner eller tilnærminger også vil påvirke det fremtidige utdanningslivet til studenten og sa;
«Måten foreldre bør følge er som følger. Du bør starte samtalen med å sette pris på dem. Deretter bør årsakene til dårlige karakterer undersøkes og hva som kan gjøres for å rette opp denne situasjonen bør avgjøres sammen med barnet. Barnets rapportkort skal ikke brukes som en grunn til å skryte eller flau andre. Noen familier kan henvende seg til økonomisk belønning først. De kan velge å kjøpe de lekene, sykler, dataspill som barnet har mest lyst på. Den første belønningen bør være verbal, som å si «bra gjort» og gratulere. Etter det kan man også motta økonomiske belønninger som passer for hans alder. Selvfølgelig skal det ikke glemmes at gaver med høy pengeverdi ikke bidrar til læring og skolesuksess.»

"Ferie betyr hvile"

Til slutt understreket Özkaya at ferie betyr hvile og sa: «Noen ganger glemmer foreldre at ferie betyr hvile. For dem kan ferien bli en planlagt prosess, mest etter korrigering av dårlige karakterer. Men selv om barnas meldekort er dårlige, bør de hvile en del av ferien. Dersom det er gitt lekser på grunn av gjentakelse av kurs eller sminking, eller fordi denne ferien er en mellomperiode, er det mer hensiktsmessig å starte kort tid etter ferieslutt. Som forelder vil reaksjonene du gir barnet ditt også påvirke barnets øvrige læring. Å ikke skremme barn til å motta ny informasjon og oppmuntre dem til å overvinne vanskelighetene de møter, vil bidra til å øke ikke bare deres suksess i utdanningsårene, men også deres livskvalitet.»

Vær den første til å kommentere

Legg igjen svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.


*